9 måneder i Asia - 2007 travel blog

Ministry of health - building in the form of a cobra snake....

"Palace of orphans" where they bring up kids to become good government...

Golden statue of the late Turkmenbashi, who celebrated himself more than the...

like on top of this monument, where his statue rotates to always...

...

Turkmenbashi square with his palaces and, amongst others, the ministry of fairnes...

The ministry of oil and gas - building was off course build...

And the ministry of free Creativity (propaganda) would have to form an...

Tolkutska bazar

Nissa fortress with "Walk of health" in the back.

Exploring Nissa fortress. An anchient centre of the Silk Road being reconstructed...

Meeting schoolchildren outside Turkmenistan national museum...

View of Iran from the border with Turkmenistan!!


For 3-4 aar siden leste jeg en artikkel i aftenposten om et lite isolert oerkenland med en diktator av uvant kaliber. Jeg syntes det var for fantatastisk til aa vaere sant at presidenten kunne kalle seg Turkmenbashi (alle turkmeneres far) og bygge en gullstatue av seg selv om roterer slik at den alltid er vendt mot solen. Turkmenistan er definitivt ikke som andre land. Saa naar Jo ville inn i sentralasia, ble det nedsatt veto for aa inkludere Turkmenistan! Som turistattraksjon er Ashgabat en sensasjon. Vi gikk i en permanent tilstand av "hvordan er det mulig?" og oppfoerte oss som ville knipsende japanere i flokk. Se bilder. Dessverre har de elleville paafunnene en tragisk bakside. Turkmenbashi doede i desember i fjor, men hovedstaden baerer fremdeles preg av hans livsverk.

Turkmenistan ble i prinsippet dannet da Sovjetunionen kollapset i 1991, selv om det var en gammel sovjetkommunist som grabbet til seg presidenttittelen og aerklaerte seg livstidsdiktator. Turkmenistan blir sjeldent medtatt naar verdens ondeste nasjoner skal kaares, men ble inntil i fjor styrt av verdens kanskje galeste mann. Turkmenbashi, som han saa ydmykt kalte seg, rev ned hovedstaden for aa bygge den opp igjen i marmor, foraerte seg selv et tyvetalls gullstatuer samt et par monumenter og palasser. Saa fant han ut at Koranen var overvurdert, og forfattet likegodt et forbedret alternativ (Ruhnama - linken leder til utdrag oversatt til engelsk, og er verdt en tur) spesielt tilpasset turkmenske forhold. Ruhnama erstatter derfor Koranen i religionsundervisningen i skolen og har status som hellig bok. Og naar han foerst var i gang med sin egen persondyrking oppfoerte han sentralasias stoerste moske i sitt navn, og erstattet de sedvanlige koran-sitatene med utdrag fra Ruhnama og et beskjedent "Turkmenbashi den store" paa veggen som er vendt mot Mekka - Der Allah vanligvis staar skrevet.... Var denne mannen gal? Ja. De faa turkmenere vi ble fortrolig med underveis kunne ogsaa skrive under paa det. Turkmenerne er ikke dumme eller hjernevaskede, bare livredd. Etter 16 aar med Turkmenbashi og 70 aar underlagt Sovjetunionen, har de laert at det kan vaere mikrofoner og agenter over alt og er derfor lettere paranoid ovenfor oemtaalige temaer. Det er forresten lett aa bli paranoid selv naar en vet at hotelrom, kafeer, restauranter og kjoeretoey kan vaere overvaaket...

Vi gjennomfoerte 11 dager, fullstendig planlagt i detalj, med guide som vennlig fulgte vaare minste steg (Et kriterium for aa faa visum). Vaar dyktige guide soerget for aa organisere (overvaake) dagene fra morgen til kveld, og informerte oss villig om Turkmenistans storhet og folkets evige takknemlighet til den legendariske ex-presidenten. Og jeg skal ikke paastaa at vi var uberoert av propagandaen. Illusjonen om at Turkmenbashi utrettet mirakler og at alle statuene er foraert ham av folket selv, er dyktig iscenesatt. Kanskje folk her i grunn har det bra? Kanskje man ikke alltid skal ta vestlig media for god fisk? Kanskje sannheten ligger ett sted midt i mellom? Alle utviklingsland maa overkomme enkelte problemer, ikke sant? Heldigvis traff vi baade turkmenere og utlendinger som kunne fortelle sannheten bak fasaden. Der finnes ogsaa aapenbare bevis paa ren galskap. En ting er aa kalle den strengt kontrollerte pressen for "Ministry of free Creativity", noe annet er at kontorbygget er bygget som en aapen bok. En AAPEN bok... Se bilde. Og naar et land foeler trang for aa kalle justisdepartementet for "Ministry of Fairness", saa vet du at rettspraksis er langt fra rettferdig. Det eneste partiet i landet er selvsagt "democratic party of Turkmenistan" (Det er en regel uten unntak at naar det regjerende parti heter "democratic" eller "peoples democratic", saa snakker vi om verdens verste diktaturer). Det er heller ikke uvanlig at naar en president putter sitt eget hode paa alle pengesedlene, saa er det gjerne noe galt.

Vedr. penger: Det er litt spesielt aa motta en regning paa en halv million etter en pubkveld for saa aa levere fra seg en bunke paa 60-70 sedler som betaling. Stoerste seddel er paa 10 000 manat og er verdt ca. 2,5 NOK... - Og det er svarteboerskurs. Etter offisiell kurs koster 10 000 manat 11 kr.

Etter bare et doegn i Ashgabat innsaa vi at vi maatte lage en liste over alle kuriositetene skulle vi kunne holde orden paa galskapen. Vi fylte flere sider etter et par dager. Jo gjengir det viktigste her. Anbefales!

Rundt hovedstaden besoekte vi den fargerike Tolkuchka basar. Det stoerste markedet i sentralasia, hvor det er lett aa gaa seg vill i tepper og kameler. Nissa festning boer ogsaa nevnes - En arkeologisk utgravning naer "Walk of health". Turkmenbashi fant ut at aa gaa var sundt, og beordret to betongtrapper bygget inn i fjellsiden. En er 8km lang og en er 25km lang. Etter sigende skal livstidsdiktatoren ha beordret hele regjeringen til aa fullfoere turen i dress og slips aarlig(!).

Paa vei ut av byen paa vei mot Darvaza stopper vi ved "Palace of orphans". Et overdaadig barnehjem for foreldreloese som oppdras i Turkmenbashi's og Ruhnama's aand. Ett skremmende og effektivt styringsverktoey med andre ord...

Entry Rating:     Why ratings?
Please Rate:  
Thank you for voting!
Share |