9 måneder i Asia - 2007 travel blog

Dunhuang city

Buddhist remains in the desert outside Dunhuang


En ny togreise i Kina, og vi begynner aa se noen likhetspunkter til togturer vi har tatt tidligere. Vi gjenkjenner for eksempel musikken ombord, og Jo mener aa huske at den ikke har forandret seg siden hun begynte sommeren 2006. Hva er dette for noe? Har China Railways bare en CD, som gaar kontinuerlig i alle tog? Holder Kina fremdeles paa med sosialistisk godkjent kunst, dvs. at musikken er kommunistisk propaganda? Er det lenge siden det ble laget ny populaermusikk i Kina? Uansett hva svaret er, saa er musikken drepende kjedelig, plagsom hoey og umulig aa slaa av...

Det fine med togreiser i Kina, er at du alltid treffer folk. Selv om de ikke snakker et ord engelsk blir det alltid en slags samtale. Enkle tegninger, haandsignaler og leker blir god underholdning paa turer som alltid varer mellom 9-20 timer. Mellom Turpan og Dunhuang var vi saa heldig aa treffe en kasakstaner som vi delte taxi med da vi ankom sent paa kvelden, samt en kineser som snakket litt engelsk. Vaar nye kinesiske venn viste seg aa vaere litt av en personlighet - en blanding av oljearbeider, spaamann, sjaman og healer (han virket foerst full, men det viste seg at hans rus hadde en mer religioes basis). Han trodde paa Gud og Mao Tse Dong - En fiffig kombinasjon. Hans diagnoser viste seg imidlertid aa vaere heller tvilsomme. Han forutsaa bl.a. at jeg hadde en svart prikk paa albuen min under genseren, men maatte lete langt opp paa overarmen min for aa finne noe som kunne ligne. Det skal sies at jeg er full i prikker av den helt harmloese sorten, saa det skal ikke mye til aa gjette at jeg har en paa armen. Det skal faktisk mye til aa bomme, som han presterte aa gjoere. Saa ikke helt overbevist av kinesisk medisin enda...

Dunhuang ligger paa 1100 moh, saa naa er vi begynt oppstigningen...



Advertisement
OperationEyesight.com
Entry Rating:     Why ratings?
Please Rate:  
Thank you for voting!
Share |