9 måneder i Asia - 2007 travel blog

All potentially controversal mail has to go through this office. Only in...

After weeks of russian menus, not allways knowing what we have been...


Siste dag i Bukhara blir en vekker og vi lander etter en uke i skyene. 10 kg julepresanger, hvorav 8 kilo av den nydeligste kjeramikk (til nesten 50 kroner!) er kjoept inn. Naa gjenstaar bare forsendelsen til Norge. Det Usbekske postvesen er en liten soevning sak som har beholdt sovjetisk byrokrati og paranoia. Det kreves at enkelte ting maa godkjennes foer det kan forlate landet. CD'er, krydder og kunst (!) boer tydeligvis ikke sendes uten at innholdet er grundig undersoekt av et "Expert examination office". Hos Bukhara expert examination office sitter en mann og sover, og feier oss ut doeren som de plageaandene vi er med noen russiske gloser. Dessuten blir det klart for oss at kjeramikk "is .... problem" - i betydning at det kommer til aa knuses uansett hvor grundig det pakkes inn. En selger proever aa overbevise oss om at han fint kan faa den neste godtroende norske turisten som kommer forbi til aa frakte herligheten til Norge, men av en eller annen grunn finner jeg det usannsynlig... Saa CD'er og krydder blir liggende i sekken, mens vi faar en gunstig gjenkjoepsavtale med kjeramikkselgeren (Vi spanderte en is paa henne)... En og annen presang blir akseptert hos posten uten sertifikat, og blir sendt til blodpris hjem. Haaper virkelig aarets julegaver faller i smak...

Etter en ukes dvale i Bukhara er det paa tide aa finne nye eventyr. Nukus ligger beleilig til mellom Khiva (oldtidsby, slavehandel og tortur mm.) og Moynaq (pleide aa grense til Aralsjoeen), og er et naturlig utgangspunkt for begge steder. Toget til Nukus er ikke fullt saa beleilig, med avgang kl. 02:15 om natten og 16 timer reisetid. Men sjampanjelunsj paa koreansk restaurant i Nukus reparerer det meste! Naar sant skal sies ble sjampanjeutvalget der lagt til grunn for hyppige besoek de 3-4 dagene vi ble boende i Nukus... Resten av tiden i Nukus ble brukt til reiseforberedelser, hard pruting og filosofering over spoersmaal som: Hvorfor insisterer alle restauranter, busser, tog og taxier paa aa spille Usbekistansk tekno paa fult volum over alt? Setter virkelig barnefamiliene paa bussen pris paa denne musikken? Hva befinner seg inne nabobygningen til hotellet vaart som spyr ut hoey discomusikk og discolys mellom kl. 17 og kl. 21 hver eneste kveld? Ligner gatebildet paa scener fra filmen "Dr. Zhivago"? Er det meningen at vi skal prute hver eneste gang vi betaler for noe? Naar hver enste Usbekistaner spoer oss om hva vi heter og hvor vi kommer fra, betyr det noedvendigvis at de bryr seg om hva vi svarer? Hva om jeg kommer fra "i gaar" og presenterer meg som "mitt navn er uke, neste uke"? Det er vel unoedvendig aa si at vi ikke ble spesielt klokere...



Advertisement
OperationEyesight.com
Entry Rating:     Why ratings?
Please Rate:  
Thank you for voting!
Share |